Kaffe - helse i hver dråpe

En kaffelegende
En av de mest kjente kaffelegender tar oss ca 1500 år tilbake i tiden til Etiopia, som er kaffens hjemland. Den arabiske gjeteren Kaldi oppdaget til sin forundring at geitene hans oppførte seg merkelig etter at de hadde spist noen røde bær fra en busk. Selv de eldste geitene ville ikke legge seg til ro for natten, men hoppet og spratt rundt. Kaldi fortalte en munk om sin oppdagelse, og munken bestemte seg for å prøve disse magiske bærene. Han helte kokende vann over dem og drakk blandingen. Han som vanligvis hadde problemer med å holde seg våken under de lange kveldsbønnene kunne nå holde seg våken i timevis. Snart ble klosteret kalt "Det våkne kloster".

En god nummer 2
Nest etter vann er kaffe den mest utbredte og vanligste drikk i verden. Denne populariteten har også ført kaffen nesten helt til topps på handelsstatistikken over verdens råvarer. Kun oljen representerer en høyere verdi. Så har man da også beregnet at 25 millioner mennesker er engasjert i produksjon, foredling, eksport, transport, salg og distribusjon av kaffe.

Kaffeplanten
Jord, luft, vann og varme - og en god porsjon omsorg. Dette er alle elementer som må til for at kaffebønnene skal gi best mulig smak. Kaffeplanten trives best når temperaturen holder seg mellom 19-25° C. Bestemmende for kvaliteten er også i stor grad vekststedets beliggenhet over havet. Man regner kaffebønner fra høylandet for å være de aller beste.

Det er med kaffebønner, som med vindruer. Det finnes gode distrikter og mindre gode distrikter, det finnes gode kaffeår og dårlige. Kaffeproduksjonen er en sårbar næring. Sykdom, tørke og frost er kaffeplantens fiender. Store avlinger kan ødelegges av en enkelt frostnatt. Den aller farligste fienden er kaffebønnebillen.

Tålmodighet må til
Det første året vokser kaffeplanten bare ca. 15 cm, og det tar 2-3 måneder før den første spiren kommer til syne. Kaffeplanten bærer ikke frukt før 3-4 år etter planting. Når kaffeplanten vokser vilt kan den bli 10 meter høy, mens kaffetrærne på plantasjene beskjæres til 2-4 m.
En eller to ganger i året får kaffebusken små, hvite blomster. Duften fra blomstene kan minne om jasmin. Blomstene blir senere til grønne bær som gradvis modnes og blir røde. De røde kaffebærene kan minne om våre kirsebær. Inne i hvert bær ligger to kaffebønner. Fra blomstring til det modne kaffebæret er utviklet, går det 8-9 måneder. Etter at kaffebæret er høstet fra busken, må fruktkjøtt og hinner fjernes. Dette kan skje på to måter: Den våte eller tørre metode. Den viktigste forskjellen er at bønnene gjennomgår en gjæringsprosess ved den våte metode. Dermed får disse bønnene en annen smak.

Den våte metode - "vasket kaffe"
For å kunne behandle kaffebærene etter den våte metode, er man som betegnelsen signaliserer, avhengig av rikelig tilgang til vann. En maskin fjerner fruktkjøttet. Etterpå føres bønnene ut i vaskekanaler, der de gode bønnene sorteres fra de dårlige. Dernest blir bønnene transportert til store tanker. Her ligger de og gjærer i 12-36 timer. Det skjer en kjemisk forandring i bønnene som virker inn på kaffens smak. Etter gjæringen står nok en omgang i vasken for tur, før bønnen legges til tørk på tørkeplasser. Poenget med tørkingen er å stoppe gjæringsprosessen og redusere vanninnholdet i bønnen.

Den tørre metode "uvasket kaffe"
For å kunne fjerne fruktkjøttet rundt kaffebønnen spres kaffebærene ut på store terrasser. Der må de snus flere ganger om dagen slik at sol og vind tørker dem jevnt. Om kvelden blir bærene sopt sammen i store hauger og dekket til slik at ikke fuktighet slipper til. Etter 1-3 uker har fruktkjøttet tørket inn til et sprøtt hylster, og det er lett å fjerne. Da kan kaffebønnen komme ut i lyset.

Kvalitetskontroller
På kaffeplantasjen foregår en nøye kvalitetssortering. Deretter helles kaffebønnene i store jutesekker og fraktes med båt til kaffeagenter og importører - rundt om i verden.

Innhøsting
I landene i kaffebeltet rundt ekvator foregår innhøstingen av kaffe til forskjellig tider av året. Her er noen hovedsesonger for kaffehøsten i enkelte land: (A = Arabica, R = Robusta)

	Sted:	Type:	Tidsperiode
	Angola	A	apr. - juni.
		R	mai -sept.
	Brasil	A	apr. - sept.
		R	apr. - sept.
	Etiopia	A	okt. - des.
	Guatemala	A	aug. - mars
	Java	A	juni - des.
		R	mai - sept.
	Kenya	A	okt. - mars.
	Mexico	A	okt. - mars.
	Papua New Guinea	A	apr. - sept.
	Vietnam	A	des. - jan.
		R	jan. - mars.

Kaffe har egentlig tre hovedsorter: Arabica, Robusta og Liberica. Arabica er dyrere enn de to andre sortene og utgjør ca. 75% av verdens kaffeproduksjon. Robusta utgjør 25% og har en kraftigere smak enn Arabica. Kraftig smak har også Liberica, som i dag er uten betydning for verdenshandelen. Nesten alt som drikkes av kaffe i Norge er Arabica. De unge i dag kjenner bare kaffe av god kvalitet. I dagens velferds-Norge har kaffeprodusentene råd til å være kvalitetsbevisste. I dårlige tider har kaffen blitt oppblandet med andre tilsetninger for å drøye kaffen: Sikori (roten av en blomst i kurvplantefamilien), rug, malt, sukkerroer, erter, mm. I krig og krisetider ble det faktisk laget "kaffe" helt uten kaffebønner!

Den sosiale olje
Kaffedrikking er knyttet til ritualer, ritualer vi ikke enser, fordi de er så selvsagte. "Skal vi ta en kaffe?" Når en arbeidskollega spør slik, kan det være en invitasjon til en kort pause eller fortrolig samtale. Det forventes av deg at du skal avbryte arbeidet og si ja. Man kan spørre seg hvor vårt sosiale liv hadde vært uten kaffen. Kaffen kan bidra til å skape en lettere atmosfære, f.eks når vanskelige problemer skal drøftes. Tenk deg hvordan kaffen hver dag får i gang praten når forretningsforbindelser har møter. Samværet over kaffekoppen er viktig i de fleste sammenhenger.

Drikkevanene i Norden og Europa er forskjellige. Kaffevanene, liksom alkoholvanene varierer sterkt. I Frankrike og Italia er kaffe først og fremst en "offentlig" drikk, i Norden en "hjemme- eller jobbdrikk". Kaffe ble faktisk en hjemmedrikk i Norge som en følge av en lov som kriminaliserte hjemmebrenning! I 1842 vedtok Stortinget en lov som forbød fri fremstilling og skjenking av brennevin. Med denne loven ville myndighetene begrense nordmennenes hang til det sterke. Loven ga vertshuskulturen et alvorlig skudd for baugen. I kjølvannet av den nye alkoholpolitikken skapte kaffen en ny drikkevane i Norge.